Brannsikringstiltak i borettslag og sameier

DSB avventer omorganisering av 110-regionene

Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt at DSB skal avvente arbeidet med å omorganisere 110-regionene.

 

Departementet støtter DSBs faglige råd om at mange av dagens nødmeldesentraler er for små og sårbare. For å styrke robustheten må det etableres større og dermed færre sentraler.

 

Justis- og beredskapsdepartementet henviser i et brev til DSB om at det nå pågår flere parallelle prosesser om organisering av nødetatene og at både politianalysen, brannstudien og omorgansieringsprosessen av 110-sentralene må sees på i sammenheng. Departementet skriver videre at det ikke er besluttet hvor mange politidistrikter det skal være i fremtiden, men departementet mener likevel at beredskapshensyn tilsier størst mulig grad av sammenfallende geografiske grenser mellom politidistriktene og 110-regionene.

 

Justis- og beredskapsdepartementet understreker overfor DSB at departementet ikke motsetter seg sammenslåing av eller samarbeid mellom 110-sentraler som kommunene selv iverksetter, forutsatt at DSB mener at ny løsning tilfredsstiller de brannfaglige hensyn.

De fleste branner utvikler seg svært raskt. Beboerne må varsles om at det brenner så tidlig som mulig. Det er viktig å påse at alle boenheter har fungerende røykvarsler og manuelt slokkeutstyr. Det bør også være brannvarslingsanlegg i trapperom og kjellerområder.

 

Røykvarsler

Det er krav om at hver boenhet skal ha montert minst én røykvarsler.  Denne skal monteres slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket. Det må ikke være mer enn én dør mellom røykvarsler og soverom/oppholdsrom for å være sikker på at varslersignalet høres tydelig.

Mer informasjon om røykvarslere

 

Brannalarmanlegg

Beboere i bygninger med flere boenheter bør bli varslet dersom det begynner å brenne i for eksempel korridorer, trapperom og kjellerområrder eller hos naboen.  I bygninger med større loft og kjeller kan det være fornuftig å innstallere brannalarmanlegg med røykdetektor. Felles brannalarmanlegg må være pålitelige også med tanke på å unngå unødige alarmer.

 

Krav om slokkeutstyr i boenhetene

Det er krav om at hver boenhet skal ha manuelt slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom i boligen. Dette kan enten være en husbrannslange eller et håndslokkeapparat. Håndslokkeapparatet må minst tilfredsstille effektivitetsklasse A21. Hvis man husbrannslange, må man passe på at den er lang nok til å nå inn i alle rom i boligen.

 

Slokkeutstyr i fellesarealer

Det må vurderes om det er behov for å plassere ut slokkeutstyr i fellesarealer. Fordi det ofte er lagret mye brennbart materiale i bodområdene i kjelleren og på loftet, vil det være riktig å plassere ut slokkeutstyr i slike områder.  Også i vaskerom, tørkerom, fyrrom og i andre tekniske rom bør det utplasseres slokkeutstyr.

 

Kontroll av slokkeutstyr

Det er eier, representert ved styret i borettslaget eller sameiet, som har ansvar for å vedlikeholde og kontrollere at slokkeutstyret og røykvarslerne er i orden.

Visuelt ettersyn av utstyret er brukerens ansvar, for eksempel at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeren, og at plombering og slange er intakt. Brannslangen ettersees ved å se til at slangen tåler vanntrykket uten å lekke og at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt.

Styret bør med noen års mellomrom sørge for at kvalifisert fagpersonell kontrollerer håndslokkerne i boenhetene. Dermed sikrer man at slokkeutstyret er i tilfredsstillende stand. En slik kontroll kan gjerne omfatte røykvarslerne i boenhetene. Denne type kontroller anbefales gjennomført minst hvert 5. år.

 

Brannskiller

Brannskiller skal sørge for at et eventuelt branntiløp ikke sprer seg videre i bygningen i løpet av en fastsatt tid, som vanligvis 30 eller 60 minutter.  De vanligste årsakene til at brann og røyk sprer seg er at:

gjennomføringer av kabler og rør ikke er tettet

dører ikke er skikkelig lukket eller tettet

det ikke er brukt godkjente materialer i vegger og dører

spredning via ventilasjonskanaler i anlegg som ikke er i drft

Styret har ansvaret for å kontollere om disse brannskillene må utbedres. Beboerne har ansvar for å melde fra til styret dersom de oppdager feil eller mangler ved brannsikringen.

 

Rømningsveier

Rømningsveier skal være egen branncelle, og skal dekke behovet for forsvarlig rømning fra bygingen.

 

Fri for hindringer

Rømningsveiene skal være ryddige og fri for hindringer.  Det betyr at det ikke er tillatt å plassere gjenstander, søppel eller lignende i rømningsveiene.  Ellers vil det være vanskelig å komme seg ut. Brennbare materialer og gjenstander i rømningsveiene kan føre til at brannen og røyken vil kunne utvikles i rømningsveiene og spre seg raskt i bygningen.

 

Dørene skal slå ut

Dører i rømningsveien skal som hovedregel slå ut i rømningsretningen.  Dører fra de enkelte boenheter kan imidlertid slå mot rømningsretningen.  Alle rømningsveier skal kunne åpnes fra innsiden uten nøkkel.  Rømningsveiene bør også være godt opplyst og tydelig merket.

 

To rømningsveier per boenhet

Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier.  Heis regnes ikke som rømningsvei.  Det gjør derimot rømning ut av vinduet ved hjelp av brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, alternativt ved å hoppe ut av vindu dersom det er mindre enn 5 m til planert terreng.

 

Det er viktig å kartlegge brannvesenets tilgjengelighet til fasadene i boligområdet.  De vanligste hindere er parkerte biler, trange passasjer og brøytekanter/snøhauger. Få brannvesen har beredskap med stigebil. Skyvestiger når normalt kun opp til 3. etasje. Dersom det er bare én trapp i bygningen, må styret avklare rømningsforholdene og eventuelt ta kontakt med lokale brannvernmydighetene hvis det er tvil om rømningssikkerheten. Enkelte bygninger opp til og med 8 etasjer er godkjent med kun én trapp. Disse har tilleggssikring mot røykinntrenning, som i så fall framgå av bygningens brannverndokumentasjon.

 

Om det ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, kan boligvirksomheten sørge for at det monteres andre installasjoner (stige eller lignende) som vil lette rømningen av bygningen.  Slike stiger kan vanligvis ikke benyttes til mer enn 2. etasje (utfellbare stiger) eller til 3. etasje for fast montert stiger med ryggbøyler.  Denne type utstyr er ikke påbudt, såfremt ikke brannvesenet har kommet med pålegg om dette. Fra 4. etasje og oppover må det være fast trapp, dersom ikke bygningen gjennom den opprinnelige byggesaksbehandlingen er godkjent med ett trapperom.

 

Samarbeid med brannvesenet

Det lokale brann- og feiervesen kan bidra med kompetanse når det gjelder brannforebyggende arbeid. Styret i boligvirksomheten kan rådføre seg med brannvesenet i arbeidet med internkontrollen.

I borettslag og sameier har styret ansvaret for å kartlegge hvilke ulykker som kan inntreffe. Styret skal sørge for tiltak som kan forebygge skader og redusere skadeomfanget.

 

Styrets ansvar for internkontroll

Styret er ansvarlig for at brann- og elsikkerheten i bygningene er ivaretatt på en forskriftsmessig måte gjennom internkontrollsystem. Hensikten med internkontroll i boligvirksomheten er å ivareta sikkerheten til beboerne, slik at de til enhver tid er trygge i sine nærområder.

 

Forebyggende brannvern

Forebyggende brannvern er en svært viktig del av internkontrollen  i borettslag og sameier.  De fleste branner utvikler seg veldig raskt. Fire ting er spesielt viktig i denne sammenheng:

beboerne må varsles om at det brenner så tidlig som mulig

egnede slokkemidler må finnes lett tilgjengelig, slik at beboerne kan forsøke å slokke brannen

brannskillene må virke som forutsatt, slik at brannen ikke får anledning til å spre seg videre i bygningen

beboerne må raskt og trygt kunne rømme den brennende bygningen

 

Ansvar for røykvarsler og slokkeutstyr

Det er eier, representert ved styret i borettslaget eller sameiet, som har ansvaret for at det blir montert røykvarsler og manuelt håndslokkeutstyr i hver boenhet. Eier kan komme i erstatningsansvar, hvis anskaffelse og montering ikke er fulgt opp. Det er også eier, representert ved styret i borettslaget eller sameiet, som har ansvar for å vedlikeholde og kontrollere at slokkeutstyret og røykvarslerne er i orden.

Visuelt ettersyn av utstyret er brukerens ansvar, f.eks at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeren, og at plombering og slange er intakt. Brannslangen ettersees ved å se til at slangen tåler vanntrykket uten å lekke og at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt.

 

Branninstruks

Instrukser for hvordan beboerne skal opptre i tilfelle brann, bør henges opp på synlig sted i fellesområder.  Også hver beboer bør få en slik branninstruks.  På denne måten sikrer man rask reaksjon, dersom det skulle begynne å brenne.

 

En branninstruks bør inneholde følgende:

• telefonnummer til brannvesenet

• korrekt adresse på eiendommen eller bygningen

• oppmøteplass for beboerne

• plassering av slokkeutstyr

• bruk av felles brannalarmanlegg

• viktigheten av ryddige rømningsveier

• orientering om rømningsveier og eventuelle alternativer

 

Samarbeid med brannvesenet

Det lokale brann- og feiervesen kan bidra med kompetanse når det gjelder brannforebyggende arbeid.  Styret i boligvirksomheten kan rådføre seg med brannvesenet i arbeidet med internkontrollen..

Styrets ansvar for brannsikkerheten i borettslag og sameier